Giftemål, lykke, beskymringløs, minner, reiser og opplevelser!

Livet består av oppturer og nedturer, av og til kan det gjerne føles som flere nedturer for man blinder seg for alle de gode oppturene vi har i livets gjennomgang.
Det trenger ikke være store oppturer, den kan være så lite som en klem, det føles stort, godt og behagelig.
Det er først når man er komfortabel man kan kose seg skikkelig!



Vi trenger hverandre, vi trenger å bli elsket, tatt vare på, noen som kan dele disse tingene, følelsene og handlingene med oss.

Mammaen min giftet seg, jeg visste alltid at det kom til å skje selvom hun ikke trodde det.
Jeg visste alltid at hun ville finne en å dele resten av sitt liv med, men hvis ikke så aksepterer jeg hun for di valgene hun tar selvom jeg ikke alltid er enig, men å gjøre det beste for seg er også essensielt.
Det er ikke egoistisk å gjøre det man føler er best for seg, selvom det gjerne ikke er best for noen andre.

Lykke er det som holder oss gående, lykke kan være så lite som at noen smitter over et smil til deg på en kjip dag, gir deg en klem, kysser deg, lager mat til deg, gjør noe fint for deg, eller at du gjør noe fint for deg selv.
Lykke er en følelse, en varm følelse, en følelse som gir deg et smil.
Det er viktig å være takknemmelig for de små tingene man får i livet, for livet er bare lånt, det kan ta slutt når som helst.
Det er ikke alle som tenker på det, for vi har det så bra, man har ikke akseptert det enda.
Men det tar slutt for alt som lever!

Barndommen, årh så jeg savner barndommen min.
Hvor vi fant på alt mulig galt, vi hadde ikke en beskymring i verden.
Hvor den eneste beskymringa var å komme for sent hjem til middag, huske å se barneTV.
Mamma kunne beskymre seg for resten, hehe.
Jeg vokste opp uten en far til jeg var 5, jeg kjenner ikke halvparten av slekta mi, jeg kjenner ingen fra min far sin side, men det går bra. Jeg skal ta opp jakten, jeg skal få vite hva som skjedde, hvorfor han døde, hva som var galt.
Jeg skal kjempe for det, for jeg har rett på å vite det.
Voksenlivet er ikke så beskymringsløst som barndommen var, jeg beskymrer meg hvert sekund uten å tenke meg om.
Jeg har det hele tiden gående i bakhodet, konstant.
Men jeg prater ikke om det, jeg vet bare at det kan skje.
For jeg har sett det skje, jeg har sett det skje!

Voksenlivet, realiteten er ikke alltid like lett, men det er det vi har minner for.
Vi lærer for vært steg vi tar i livet, hvert sekund vi lever.
Det har gjerne vært mange nedturer, men det har også vært mye lykke og glede og jeg vil oppleve det igjen og igjen og igjen og igjen og igjen...♥

Vi reiser for å komme oss vekk, enten det er å begynne på blanke ark igjen eller bare for å feriere.
Jeg elsker reiser, jeg har reist hele livet og jeg vil oppleve hele verden, noe av verden hvertfall ;)
Jeg har gått på 5 forskjellige skoler, eller var det 6, 7 kanskje?
Vell, jeg har mista tellinga, poenget er bare at jeg både liker og missliker det.
Når man reiser fra en plass til en annen må man forlate folk man har blitt glad i, folk som betyr noe for deg.
Men det man reiser til er nye opplevelser.

Åhh, har du en opplevelse du aldri glemmer?
Jeg tror du har opptil flere!
Opplevelser forandrer folk enten man vil eller ikke, til noe godt eller vondt.
"Nei jeg er meg selv hele tiden", hva er det som gjør du til du?
Opplevelser!

Jeg så en dokumentar om ei jente som var innelåst på et mørkt rom, hun fikk mat sånn av og til, ellers var hun helt alene på et mørkt rom. Ingen lærte hun til å gå, ingen viste hun verden, det var ingen som lærte hun til å prate, det var ingen som ga hun en klem.
Så ikke kom å si at det ikke er opplevelsene som gjør deg til den du er.
Opplevelser lærer deg til å gå, prate, le, smile, gråte.
Hvor sterk er psyken din?
Opplevelsene dine lærer deg hvor sterk den er.
Hva du takler og ikke takler.



Håper alle har hatt en fin jul og kommer til å ha et minst like fint nyttår, hvis ikke finere♥

Ingen kommentarer

Legg igjen et spor fra deg <3

hits