...just so you can understand life again.


Det er hardt å se fremover ofte, og det er ikke gøy å bli eldre og eldre... Ting man innser blir mer grusomme og erfaringer blir mer og mer virkelig... Søvnen blir til slutt bare irriterende og forferdelig fordi man skulle ønske noen kom å låste tankene dine inn i et skap og lot fantasien strømme av de fineste ting. Og penger må man jobbe hardt for selvom man heller skulle tatt seg en ferie og levd livet.


Men man aksepterer det, eller knekker sammen, kommer i psykose, blir deprimert, psyker seg opp om og om igjen.
Tar en dag av gangen, et lite pust i bakken, passer på å leve livet så bra som mulig. Prøver å overbevise seg selv om at det ikke er egoistisk å ha det bra selvom de nærmeste har det fælt. Prøver å overbevise seg selv om at det er ingenting å beskymre seg for når man har så sårt lyst å sove. For det finnes alltid noen som har det verre, og alle skal sammenligne seg selv med hverandre... men alle handlingene er uansett feil hvor mye man prøver å forandre dem, til slutt mister du deg selv, og for hva?

Ingen kommentarer

Legg igjen et spor fra deg <3

hits